Herrene
Norges landslag for herrer hadde sin største suksessperiode på 90-tallet, med deltagelse i VM sluttspillene i både 1994 og 1998 og EM sluttspillet i 2000. Den gangen var det Egil Drillo Olsen som førte Norge helt opp i verdenstoppen, etterfulgt av Nils Johan Semb. Det er nå altså snart 18 år siden Norge sist deltok i et mesterskap, og en stolt fotballnasjon har opplevd den ene nedturen etter den andre i 18 år. Det har vært langt mellom høydepunktene, og nordmenn snakker fortsatt om de berømte kampene mot Brasil i VM i Frankrike i 1998 og England i 81 og 93. Hva har skjedd? På den tiden var norsk klubbfotball også i støtet med Rosenborg i førersetet. Rosenborg vant nær sagt alt som var hjemme, og deltok i de europeiske turneringene med svært gode resultater. Talentene i norsk fotball florerte med norske talenter. Den ene spilleren etter den andre ble solgt til store europeiske klubber, og på et tidspunkt hadde Norge 30-40 gode spillere ute i Europa. Dette var spillere som spilte jevnlig på sine klubblag og utmerket seg også der – ikke en situasjon vi har i dag. Norge har selvfølgelig fortsatt noen gode fotballprofiler ute i europeiske klubber, men svært få av dem spiller fast og utmerker seg på den samme måten som Bratseth, Rekdal, Solskjær og Flo brødrene gjorde i sin tid. Det sier jo ganske mye at en av de største profilene i tippeligaen er dansk og spiller i Rosenborg. Og Danmark er klare for kommende VM, det samme som Sverige og Island.
Kvinnene
En litt annen historie er kvinnelandslaget til Norge, som siden sin første landskamp i 1978 har deltatt i så godt som alle sluttspill siden:
- 6 VM sluttspill
- 3 OL turneringer
- 10 EM sluttspill
Norges kvinner har vunnet både VM (1 gang + 1 finale), EM (2 ganger + 4 finaler) og OL (1 gang + 1 bronse). Det norske kvinnelandslaget er en av de nasjonene med størst suksess på kvinnesiden. Bortsett fra i EM har imidlertid de siste 10-11 årene vært en stadig større nedtur for Norge også på kvinnesiden. Norge kvalifiserte seg verken til OL i London i 2012 eller i Rio i 2016. Den beste VM plasseringen på 2000-tallet kom i Kina i 2007 med en 4.plass. Den virkelig store nedturen kom i siste EM i Nederland hvor landslaget vårt tapte alle tre gruppespillkampene og måtte reise hjem. Dette førte også til mye støy i og rundt landslaget etter mesterskapet. Også på kvinnesiden har eksporten av spillere til store profesjonelle klubber vært stigende, og her snakker vi om spillere som har klart å profilere seg som en av de beste spillerne i sine klubber. I den norske serien er det også stort sett norske spillere, så en viss forskjell er det på herrene og kvinnene også per 2017-2018.
Hvor ligger problemet?
Det er ikke noe lett spørsmål og svare på, men det er lett å tenke at ansvaret ligger på NFF. For hvor er egenrekrutteringen? Hvor er de store norske talentene? Og hva gjøres for å utvikle gode, norske spillere i toppklubbene? Lille Island var med i siste EM med stor suksess og er klare for neste VM som vinner av sin kval-gruppe. På tide og se til våre nordiske naboer og lære av dem?
